Savner du ferske tomater på vinteren?
Da bør du prøve vintertomater. Pomodoro d’inverno er robuste sorter med ekstra mye sødme og tykt skall. De dyrkes på akkurat samme måte som andre tomater, men høstes i hele klaser på senhøsten og henges opp. Tomatene blir bare bedre og bedre jo lenger de lagres. Vintertomater gir deg muligheten til å høste modne, ferske tomater gjennom vinteren og til langt utpå våren.
Tomatene høstes sent i sesongen og mens de fortsatt er faste og litt umodne. De henges i store klaser, kalt piennoli, eller legges utover i kasser på et kjølig og luftig sted. Med riktig oppbevaring kan de holde seg i flere måneder uten å miste smak, fasthet eller kvalitet.
Tomatene har fast fruktkjøtt, tykt skall og lavt vanninnhold, noe som gjør dem spesielt godt egnet for lagring og foredling. De modnes langsomt og får mer konsentrert smak jo lenger de lagres.
Hos oss gleder de bugnende klasene med vintertomater både store og små. Vi plukker og spiser ferske tomater første halvdel av vinteren. Andre halvdel har de ofte mistet såpass mye fuktighet at de først og fremst brukes i supper og sauser.
Vanligvis har vi vintertomater til rundt slutten av februar, om de ikke er spist opp innen den tid.
Lang italiensk tradisjon
I Sør-Italia er vintertomater nærmest som en kunstform å regne. På landsbygda kan man se tomatklaser henge fra takbjelker, balkonger og i kjellere. Disse klasene – piennoli – blir bunnet sammen med hyssing og hengt på steder med god luftsirkulasjon. Metoden gjør at tomatene tørker sakte, som gjør smaken gradvis mer konsentrert.