Indeterminert og determinert er to begrep som ofte dukker opp når man leser om ulike tomatsorter. Her får du en grundig forklaring på hva det vil si og hva det betyr for deg som skal dyrke.
Tomatsorter deles grovt inn i to ulike vekstformer. Når du skal velge ut sorter er det viktig å vite hva slags type vekst sorten har. Det er viktig med tanke på hvor plantene skal vokse og i hva.
Indeterminert vekstform
Indeterminert betyr at veksten ikke er forhåndsbestemt. På engelsk kalles denne vekstformen indeterminate. De vokser og vokser i høyden, helt til plantene bukker under av sykdom eller frost. På norsk blir de også kalt ranketomater, og siden de blir så høye trenger de oppbinding og støtte.
- De aller fleste tomatsortene tilhører denne gruppen
- De gir høy avling og tomatene modner kontinuerlig gjennom hele sesongen
- Trenger oppbinding
- Passer godt i veksthus
- Best på smak
Sorter med indeterminert vekstform har én hovedstamme. Fra den vokser det frem sideskudd, også kalt tyver, i en 45 graders vinkel mellom hovedstammen og bladfestene. Det er vanlig å fjerne sideskuddene, slik luften kan sirkulere bedre, tomatene blir enklere å høste og plantene ikke tar så stor plass. Les mer om tyving av tomatplanter her: Å tyve eller ikke tyve? – Husmannshagan
Blomsterklaser dukker opp for hvert tredje blad oppover stammen. Tomatsorter med indeterminert vekstform har mye bladverk i forhold til blomsterklaser. Ekstra fotosyntese gjør at tomatene får rikere smak og blir søtere, sammenlignet med sorter med determinert vekstform.
Determinert vekstform
Determinert betyr forutbestemt, hvor høye plantene blir er genetisk bestemt. Sorter med denne vekstformen stopper å vokse i høyden etter 3 til 5 blomsterklaser og de blir sjeldent høyere enn 80 centimeter.
De kalles også busktomater, da vekstformen gjør at de ofte ser litt "buskete" ut. Typisk har de flere hovedstammer og beskjæring av slike sorter reduserer avlinga. Det er ofte bare 1 til 2 blader mellom hver blomsterklase. Siden det er høy andel blomster i forhold til bladverk, er det mindre fotosyntese enn hos indeterminerte sorter. Tomatene smaker derfor stort sett mindre og har lavere sukkerinnhold.
Sorter med determinert vekstform er ikke så tallrike som gruppen ovenfor, men det blir stadig flere sorter å velge mellom. De første determinerte sortene oppsto på 1920-tallet.
- Ikke så mange sorter å velge i mellom
- Mindre avling
- Tomatene modnes samtidig
- Kan dyrkes på liten plass eller i store krukker i solveggen
- Noen kan til og med dyrkes i ampel
Semi-determinert vekstform
Det finnes også sorter som har en blanding av determinert og indeterminert vekstform. De har det som kalles semi-determinert vekstform og er ofte gamle kulturarvsorter. De krever litt mer plass enn determinerte sorter, men gir høyere avling og tomatene modnes over ett lengre tidsrom. Når planten har vokst en stund i høyden, har den en tendens til å dele seg opp i flere hovedskudd. Det skjer gjerne etter 3. blomsterklase. Har du plass, bør du ta vare på flere hovedskudd, da får du større avling.
